Ganske mange store institusjoner har etterhvert begynt å følge tjeneste-orienteringshypen og gi ut data de sitter på i maskinforståelig format. Vanligvis er det å finne i XML, JSON og lignende "løse" strukturer. Dette er virkelig framskritt og åpner for nye spennende gratis tjenester i sann Web2.0 stil.
Videre er det blitt svært populært å vise informasjon i et kartbilde - nesten slik at det blir tåpelig til tider. Allikevel er det populært og brukere liker det.
Men. Hvorfor er det så lite fokus på å definere en maskin-forståelig plassering av informasjonen? Ganske mange tjenestetilbydere gir ut informasjon som faktisk er plassert geografisk (ganske nøyaktig) , men kun på et menneskelig-forståelig format, typisk; "Vest-agder, kristiansand, kongensgate 32".
Siste eksempel jeg fant på dette er aftenposten sin visning av vegdata fra statens vegvesen:
http://www.aftenposten.no/
http://www.vegvesen.no/
Vegdata kan man si er geografisk veldefinert, allikevel er det ikke geografisk plassert i XML'en deres. En kan argumentere for at dette er noe nytt de nettopp har begynt med og at det kanskje er litt manglende framtidsvisjoner (kun XML er vel snart litt out-of-season), men de har en plan for videre utvikling med RSS-feeds og lignende - ikke et eneste sted er det snakk om plassering!? Her er det så enkle grep de kan ta for å eksplodere anvendelsesområder, i fleng nevnes; GeoRSS, KML, GML, Enkle polylinjer. De vet jo tross alt hvor veiene sine er i verden - hvorfor ikke dele dette også i meta-informasjonen de allerede gir ut?
Er det blitt slik at de som kan konvertere naturlig-språk posisjoner til koordinater er de nye verdensherrene?